Å gjøre ting til rett tid var en muntlig og ikke-verbal tradisjon hos de gamle. Finnene er notorisk flinke til å unngå unødvendig prat, og det var aldri vanlig å dele hardt opptjent eller nedarvet kunnskap uten videre. Mange husker når foreldrene eller bygdefolket gjorde et eller annet arbeid, men de spurte aldri hvorfor det var viktig den gangen.
Det er bare i grupper av mennesker som har utført det samme arbeidet i årevis, eller i en familie der generasjoner av mennesker arbeider sammen, at den uuttalte kunnskapen blir videreført.
Å hugge ved til ulike formål er en slik kunnskap, og man kan ikke hugge en helt annen type ved på samme dag. Heldigvis trengte nesten alle hus ved, så rådene om ved har overlevd bedre enn rådene om trevirke til bygnings konstruksjoner. Dessuten gjøres det hvert år, så rådene trengs mye oftere enn når man bygger hus eller gjør annet trearbeid.
Denne våren er det to spesielt gode perioder for felling av løvtrær - trær som ikke har eviggrønne nåler, men som har mistet bladene sine for vinteren. I tillegg til den tradisjonelle bjørken og oren kan du også brenne andre løvtrær, selv om de ikke har så god brennverdi. Alle løvtrær bør hogges for brenning på samme tid i måneden, slik at de tørker godt og selv de mindre verdifulle blir så gode som de kan bli.
Og det er nå i nemåne, tiden for å felle løvtre til brensel. I dag er vi allerede halvveis i den nemånen, og om en uke, på torsdag, er det den siste dagen i den nemånen, dagen før svarte månen. Det er viktig å få mest mulig ut av disse dagene med nemåne, slik at veden tørker godt og er praktisk å brenne neste vinter.
Hvis du ikke har tid til å hogge i løpet av det siste kvartalet av denne nemånen, kan du likevel hogge løvtre i løpet av nemånen i mars, og det vil tørke godt. Nemånen, er perioden som starter etter fullmånen.
På slutten av nemånen i mars er det imidlertid to dager, rett før den sorte måne, da du ikke lenger bør hogge ved til brensel. På disse dagene brenner det som hogges dårlig, og jeg hørte en gang at noen hadde klart å hugge ned all vinterveden sin på disse dagene. Jeg hørte at man måtte hogge det veldig smått for å få det til å brenne, men redet kunne likevel gå ut flere ganger, og man måtte stadig fyre opp igjen med småved.
Den tørre godværsvinden som blåser fra nordvest, er til stor hjelp når veden skal tørkes. Den samme vinden brukes tradisjonelt til å lufttørke kjøtt av reinsdyr og annet vilt. Vår hud blir tørr, og må smøres hele tiden. Leppene tørker ut, og man trenger leppepomade. Håret blir mer elektrisk, og man kan bli i «dårlig humør».
Neglebåndene på neglene tørker ut og revner i små, pinlig smertefulle hudflak. Neglebåndene er ofte de første som kjenner at en slik tørr vind periode begynner. På andre tider av året er det ofte en tørr nordavind som tørker ut neglebåndene, men spesielt nå på vårvinteren er dette en fin tid for å tørke ved og tøy.
La oss ta de gamle rådene i bruk, så vi ikke ender opp som på bildet, etter å ha testet felling av løvtre (poppel) i mars nymåne. Mugg vokser når treet ikke tørker ut, og det er nok fuktighet i treet til å starte et nytt skudd. Selvfølgelig er det verdt å prøve det selv, spesielt piletrær, popler osv. er i stand til dette nye livet i en vedstabelen. Men muggent trevirke er ikke hyggelig å brenne, og brennverdien av råtnende trevirke som vokser sopp om høsten er dårlig.
Så til sammenligning. Den som vil gjøre tester, kan hogge bjørk i mars nemåne og i mars nymåne, gjerne tett opp til fullmåne fra samme sted. Sammenligne resultatet fra disse to hogstperiodene . For ikke å snakke om hvis du hugger ned treet i slutten av april, etter at sevjen allerede har begynt å sette seg.
Ingenting skal man tro på før man ser det med egne øyne og kan sammenligne og oppleve det med egne øyne. Det var slik de gamle fikk sin kunnskap. Det spiller ingen rolle om du kjøper fem vedkubber for ti kroner på bensinstasjonen, men hvis denne veden er hugget ned på et dårlig tidspunkt, vil du irritere deg lenge, og det vil lett sysselsette ikke bare komfyren og badstuovnen, men også feieren.
Hvorfor tidevannskreftene påvirker hele planeten, og ikke bare tidevannet ved havkanten, er noe vi har flere tiår og generasjoner med forskning på. Kreftene som er involvert er så enorme, og påvirker jordens magnetfelt og elektriske strømmer, at det ikke er rart at de gamle bare hadde en forståelse i menneskelig målestokk, i arbeidet med den lokale livsstilen.
Del gjerne dette, å test det ut.
Med vennlig hilsen
Anne Pöyhönen